8 OSKE-stasjoner i ortopedisk undersøkelse, helt gratis.
Øv på rygg, nakke, skulder, albue, hånd, hofte, kne og fot slik OSKE faktisk kjøres: pasientcase, poengskjema du krysser av live, 7-minutters timer, sensorspørsmål og klinisk tankegang. Bygget av en medisinstudent på vei mot eksamen, kvalitetssikret mot pensum.
Hvert av de åtte fagene er en full OSKE-stasjon: pasientcase, et poengskjema du krysser av live (grønn = utført, rød = glemt), 7-minutters timer, sensorspørsmål og klinisk tankegang. Velg Eksamen for å skjule fasiten og starte timeren når du åpner en stasjon. Alt lagres lokalt i nettleseren.
WIPER start hver stasjon:Wash hands · Introduce (navn + rolle) · Permission/samtykke + smerter? · Expose leddet over og under + sammenligningsside · Reposition/komfort. Generelt prinsipp: alltid sammenlign med frisk side, undersøk leddet over og under, og «se–føl–beveg» i den rekkefølgen. Avslutt alltid: takk pasient, oppsummer funn, «jeg vil supplere med nevrovaskulær status, motsatt side, og relevant bildediagnostikk».
Avkrysning: trykk 1× = ✓ utført (gir poeng) · 2× = ✕ glemt (0 poeng, markerer det du må øve på) · 3× = blankt igjen.
Må-ikke-miss i ortopedi (røde flagg kan avgjøre bestått/stryk):Kompartmentsyndrom smerte ute av proporsjon + smerte ved passiv strekk + stramt kompartiment (de «6 P»); puls/parese kommer sent → akutt fasciotomi, ikke vent på trykkmåling ·
Septisk artritt varmt/rødt ledd med bevegelsesvegring ± feber → leddpunksjon FØR antibiotika ·
Cauda equina sadelanestesi, urinretensjon, slapp sfinkter → akutt MR + nevrokirurg ·
Åpen fraktur antibiotika + tetanus + dekk såret + akutt kirurgi ·
Nevrovaskulær skade ved luksasjon/fraktur sjekk puls + nerve FØR og ETTER reposisjon ·
Nekrotiserende fasciitt rask progresjon, systempåvirkning → akutt kirurgi.
ST 1 Ryggundersøkelse (columna)
Case
Mann, 42 år, tømrer. Akutte lumbale smerter etter løft for 3 dager siden, stråler nå ned i høyre legg til stortåen. Verre ved hoste. Ingen vannlatings- eller avføringsproblemer. Oppgave: Utfør en strukturert undersøkelse av ryggsøylen med tanke på lumbalt skiveprolaps. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Inspeksjon (Look) stående, foran/side/bak
2
1
1
Gange og funksjonelle tester (stående) ofte glemt!
Hvilken nerverot rammes typisk ved L4/L5- vs L5/S1-prolaps?
Lateralt prolaps klemmer roten som går ut under: L4/L5-prolaps → L5-rot (svak stortå-dorsalfleksjon, nedsatt sensibilitet fotrygg/laterale legg, drop-foot ved alvorlig). L5/S1-prolaps → S1-rot (svak plantarfleksjon, nedsatt achillesrefleks, sensibilitet laterale fot/såle).
Hva er en positiv Lasègue og hva betyr kryss-Lasègue?
Positiv SLR: radikulær smerte ut i benet ved 30–70° hofteflek med strakt kne (strekker ischiasnerven/rot). Smerte <30° eller >70° er mindre spesifikk. Kryss-Lasègue (smerte i affisert ben ved løft av friskt ben) er svært spesifikk for skiveprolaps.
Når er bildediagnostikk indisert ved akutte korsryggsmerter?
Ikke rutinemessig de første 4–6 ukene ved uspesifikke smerter uten røde flagg. MR ved røde flagg, progredierende nevrologi, eller når kirurgi/blokade vurderes. Røntgen ved frakturmistanke.
Skoliose / kyfose: strukturell vs funksjonell (Adams forward bend → ribbe-gibbus = strukturell).
Klinisk tankegang
Tre spørsmål driver undersøkelsen: (1) Er det røde flagg (cauda equina, malignitet, infeksjon, fraktur)? (2) Er det radikulopati (nerverot) eller uspesifikke mekaniske smerter? (3) Hvilket nivå? Look–feel–move kartlegger struktur og bevegelse; nevrologisk undersøkelse + strekktester lokaliserer roten. Uten røde flagg og med ren radikulopati er prognosen god (de fleste prolaps bedres konservativt på 6–12 uker). Tenk høyt: «Jeg utelukker cauda equina først, deretter avgjør jeg rot vs mekanisk.»
ST 2 Nakkeundersøkelse (cervikalcolumna)
Case
Kvinne, 55 år. Nakkesmerter i 3 uker med utstråling og prikking i høyre hånd (tommel/pekefinger). Verre om natten. Ingen traume. Oppgave: Undersøk cervikalcolumna med tanke på cervikal radikulopati. Tenk høyt.
C6: smerte til tommel/pekefinger, svak håndleddsekstensjon/biceps, nedsatt biceps-/brachioradialisrefleks. C7: smerte til langfinger, svak albueekstensjon/håndleddsfleksjon, nedsatt tricepsrefleks. (C6/7-skive → C7-rot i nakken klemmes roten som forlater over skiven pga horisontale rotforløp.)
Hva er Spurling-testens verdi?
Høy spesifisitet, lav sensitivitet for cervikal radikulopati. Positiv test (reprodusert radikulær smerte) styrker diagnosen, men negativ test utelukker ikke.
Når er det farlig å bevege nakken?
Ved traume/frakturmistanke (immobiliser, ikke ROM-test), ved RA (atlantoaksial instabilitet) og Downs syndrom. Klarer NEXUS/Canadian C-spine før mobilisering ved traume.
Cervikal spondylose / facettartrose: redusert ROM, lokal smerte, alder.
Whiplash / mekanisk nakkesmerte: muskelspenning, normal nevrologi.
Torticollis: fiksert lateralfleksjon/rotasjon med spasme.
Klinisk tankegang
Først: er dette nakke (rot/marg) eller henvist fra skulder? Undersøk derfor alltid skulderen i tillegg. Skill rot fra marg myelopati endrer hastegrad totalt. Look–feel–move, så systematisk nevrologi (myotom/dermatom/refleks), så Spurling for å «provosere» roten. Avslutt med å screene øvre motornevron-tegn selv ved tilsynelatende ren radikulopati: en C5/6-radikulopati kan maskere en bakenforliggende myelopati.
ST 3 Skulderundersøkelse
Case
Mann, 58 år. Gradvis økende smerter i høyre skulder i 4 måneder, verst ved å løfte armen og om natten når han ligger på den. Maler hjemme. Oppgave: Undersøk skulderen med tanke på rotatorcuff-patologi/subakromialt impingement. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Inspeksjon (foran/side/bak)
2
Palpasjon
2
Bevegelse aktiv, så passiv
2
2
1
Spesialtester cuff
1
1
1
Spesialtester impingement / biceps / AC / instabilitet
1
1
1
Avslutning
1
0 / 20
0 %
Sensorspørsmål
Hvordan skiller du frozen shoulder fra rotatorcuff-ruptur?
Frozen shoulder (adhesiv kapsulitt): både aktiv og passiv ROM redusert, særlig utadrotasjon; ofte diabetes. Cuff-ruptur: aktiv ROM nedsatt/svak, men passiv ROM stort sett bevart; svakhet på testene; ev. drop-arm.
Hva er en smertefull bue og hva indikerer den?
Smerte ved aktiv abduksjon mellom ~60–120° tyder på subakromialt impingement / supraspinatus-patologi (sene klemmes under akromion). Smerte ved 170–180° peker mot AC-leddspatologi.
Hvilken nerve er i fare ved skulderluksasjon/humerushals-fraktur?
N. axillaris test sensibilitet over laterale deltoid («regimental badge») og deltoidkraft. Også a. axillaris (pulser) ved luksasjon.
Hva er drop-arm-testen?
Pasienten kan ikke kontrollert senke armen fra full abduksjon armen «faller»; tyder på stor supraspinatus/cuff-ruptur.
Skulderluksasjon: hva sjekker du før/etter reposisjon, og hvilke metoder finnes?
Før: nevrovaskulær status n. axillaris (sensibilitet over laterale deltoid «regimental badge» + deltoidkraft) og perifere pulser; røntgen AP + axillær/scapula-Y for å bekrefte retning (fremre vanligst → epåletttegn, arm i lett abd/utadrotasjon) og utelukke fraktur. Reponer: traksjon-kontratraksjon, Stimson (mageleie m/vekt), Kocher, Milch, Hippokrates. Etter: ny nevrovaskulær status + kontrollrøntgen, fatle. Recidivrisiko høy hos unge.
Skulder er «look–feel–move» pluss et logisk testtre. Først avgjør passiv vs aktiv tap: globalt redusert passiv = kapsulært (frozen/artrose); aktiv tap med bevart passiv = cuff. Deretter lokaliserer spesialtester: cuff-spesifikke tester for hvilken sene, impingementtester for det subakromiale rom, AC-tester for høy smerte, instabilitetstester ved ung pasient med luksasjon. Husk: skuldersmerte kan komme fra nakken, diafragma (C3–5, henvist) eller hjertet alltid undersøk nakke og vurder differensialdiagnoser.
ST 4 Albueundersøkelse
Case
Kvinne, 46 år, kontorarbeider og hobbytennis. Smerter på utsiden av høyre albue i 6 uker, verst ved gripe-/løftebevegelser og når hun trykker hånd. Oppgave: Undersøk albuen med tanke på lateral epikondylitt. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Inspeksjon
2
Palpasjon
2
Bevegelse aktiv/passiv
2
Spesialtester
2
1
1
Nevrologi / avslutning
2
1
0 / 17
0 %
Sensorspørsmål
Hva er lateral epikondylitt egentlig, og hvor sitter smerten?
«Tennisalbue» degenerativ tendinopati i ekstensor carpi radialis brevis sitt feste på laterale epikondyl (ikke ekte inflammasjon). Smerte og ømhet lateralt, provoseres ved ekstensjon av håndledd/3. finger mot motstand (Cozen/Maudsley). Medial epikondylitt = «golfalbue» (fleksor/pronator-origo).
Hva er nervus ulnaris-entrapment i albuen?
Cubital tunnel-syndrom: kompresjon av n. ulnaris i sulcus bak mediale epikondyl. Parestesier 4./5. finger, positiv Tinel, ev. svak intrinsic-muskulatur og «clawing» ved alvorlig. Verre ved albuefleksjon.
Hva tenker du ved hevelse over olecranon?
Olecranon-bursitt kan være traumatisk, inflammatorisk (gikt, RA) eller septisk. Ved rødme/varme/feber: mistenk septisk bursitt → aspirasjon/dyrkning.
Hva er normal bærevinkel og hva betyr økt/avvik?
5–15° valgus (mer hos kvinner). Økt valgus (cubitus valgus) kan gi forsinket ulnarisparese; varus (cubitus varus, «gunstock») ses etter feiltilhelet suprakondylær fraktur i barndom.
Hva er «sail sign»/fettputetegn på albuerøntgen?
Forhøyet fremre fettpute («sail sign») eller en synlig bakre fettpute indikerer leddhematom/effusjon og dermed okkult intraartikulær fraktur hos voksne oftest radiushodefraktur, hos barn suprakondylær humerusfraktur. Behandle som fraktur selv med tilsynelatende normal benkontur.
Radiushode-patologi / instabilitet etter luksasjon.
Klinisk tankegang
Lokaliser smerten anatomisk: lateralt (ekstensor-origo), medialt (fleksor-origo + ulnarisnerve), posteriort (olecranon/bursa), eller i selve leddet (artrose/RA → bevegelsestap + krepitasjon). Epikondylitter er enthesopatier palpasjon + provokasjon mot motstand bekrefter. Husk ledd over og under: skulder- og C6/7-radikulopati kan henvise til albue, og ulnarisaffeksjon i albuen gir håndsymptomer. Avslutt alltid med nevrovaskulær status fordi mediale/laterale strukturer ligger nært nerver.
ST 5 Hånd- og håndleddsundersøkelse
Case
Kvinne, 52 år. Nummenhet og prikking i høyre tommel, peke- og langfinger, verst om natten, vekker henne. Slipper ting. Oppgave: Undersøk hånd/håndledd med tanke på karpaltunnelsyndrom (vurder også inflammatorisk artritt). Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Inspeksjon (dorsalt → palmart)
2
2
Palpasjon
2
Bevegelse + funksjon
2
1
Nevrologi (3 nerver)
2
2
Spesialtester / avslutning
2
1
0 / 22
0 %
Sensorspørsmål
Hvilke funn taler for karpaltunnelsyndrom?
Parestesi i medianus-området (1.–3. + halve 4. finger), nattlige symptomer, positiv Phalen/Tinel, ev. tenaratrofi og svak tommel-abduksjon (APB). Bekreftes med nevrografi. NB: tenar-eminens’ palmare hud spares (palmar kutan gren går utenom tunnelen).
Hvordan skiller du artrose fra revmatoid artritt i hånden?
Artrose: DIP (Heberden) og PIP (Bouchard) + CMC-1, harde knuter, lite morgenstivhet, asymmetrisk. RA: MCP + PIP + håndledd, symmetrisk, bløt hevelse, >30 min morgenstivhet, ulnar deviasjon, svanehals/knapphull. DIP spares typisk ved RA (men rammes ved psoriasisartritt).
Hva er Froments tegn?
Test for n. ulnaris (adductor pollicis): pasient holder papir mellom tommel og pekefinger; ved svak adduktor kompenserer FPL (medianus) → tommelen bøyes i IP-leddet. Positivt ved ulnarisparese.
Snusbox-ømhet etter fall på utstrakt hånd hva tenker du?
Scaphoidfraktur til motsatt bevist. Risiko for avaskulær nekrose pga retrograd blodforsyning. Røntgen kan være normal initialt → behandle som fraktur, ny avbildning/MR etter 10–14 dager.
de Quervain tenosynovitt (positiv Finkelstein), triggerfinger, ulnaris-/radialisparese.
Klinisk tankegang
Hånden er et utstillingsvindu: inspeksjon alene gir ofte diagnosen (knutemønster sier artrose vs RA vs psoriasis). Tenk i tre spor: (1) ledd hvilket mønster (DIP/PIP/MCP, symmetri)? (2) nerve hvilken av de tre nervene (sensorisk territorium + motorisk markørmuskel)? (3) bløtdeler/sener Dupuytren, triggerfinger, de Quervain. Funksjon (grep) avslutter og knytter funn til pasientens hverdag. Ved nerveutfall: lokaliser nivå (hånd vs albue vs nakke) derfor screen oppover ved tvil.
ST 6 Hofteundersøkelse
Case
Kvinne, 67 år. Tiltagende smerter i høyre lyske/lår i 1 år, verst ved gange og på/avkledning av sko. Halter. Oppgave: Undersøk hoften med tanke på koksartrose. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Gange + stående (Look)
2
2
1
Liggende inspeksjon + mål
2
Palpasjon
1
Bevegelse passiv, sammenlign sider
2
1
Spesialtester / avslutning
2
1
0 / 18
0 %
Sensorspørsmål
Hvilken bevegelse tapes først ved koksartrose?
Innadrotasjon (og ekstensjon) tapes typisk først, deretter fleksjon. Lyskesmerte ved bevegelse, kapsulært mønster. Hoftesmerte projiseres ofte til lyske/lår/kne derfor kan «knesmerte» være hofte (særlig hos barn).
Hva er positiv Trendelenburg og hva forårsaker den?
Når pasienten står på affisert ben faller bekkenet ned på motsatt (frisk) side fordi gluteus medius/minimus (abduktorene) er svake/smertefulle. Årsaker: abduktorsvikt, smerte, hofteleddspatologi, superior glutealnerveskade, hofteluksasjon.
Hva tester Thomas-testen?
Skjult fiksert fleksjonskontraktur i hoften: full fleksjon av motsatt hofte flater ut lumballordosen; hvis den undersøkte hoften da løfter seg fra benken, foreligger fleksjonskontraktur (vanlig ved artrose).
Eldre pasient, kort utadrotert ben etter fall diagnose?
Dislosert lårhalsfraktur (collum femoris): benet forkortet, utadrotert, smerter ved all bevegelse. Vurder også blødning/sirkulasjon, og avaskulær nekrose-risiko ved intrakapsulær fraktur → ofte protese.
Hvilke fire klassiske røntgenfunn ser du ved koksartrose?
(1) Avsmalnet leddspalte (asymmetrisk, i vektbærende sone), (2) subkondral sklerose, (3) osteofytter, (4) subkondrale cyster (geoder). Tolk på vektbærende AP-bekken + Lauenstein/frog-leg. (Sjekk alltid navn/fødselsnr, dato, projeksjon og rotasjon før du tolker.)
Dislosert lårhalsbrudd hvorfor operere raskt og hvilke metoder?
Tidlig kirurgi (helst <24–48 t) gir smertelindring, tidlig mobilisering og lavere risiko for pneumoni, trykksår, delir, DVT og død. Metodevalg: udisloserte/inkomplette → osteosyntese (skruer/glideskrue); disloserte intrakapsulære hos eldre → hemiprotese eller totalprotese (pga AVN-risiko); pertrokantære (ekstrakapsulære) → glideskrue/margnagle.
Lårhalsfraktur: forkortet/utadrotert ben (eldre, fall).
Abduktorsvikt (positiv Trendelenburg).
Avaskulær caputnekrose, SCFE/Perthes (barn/unge).
Klinisk tankegang
Begynn med gange og Trendelenburg funksjon avslører mest. Skill ledd (lyske, redusert innadrotasjon = intraartikulær/artrose) fra periartikulært (lateral trochantersmerte = bursitt). Mål alltid benlengde (ekte forkortning ved artrose/fraktur). Husk at hoftepatologi henviser til kne, og at korsrygg/SI-ledd kan etterligne hoftesmerte derfor undersøk rygg og kne. Hos eldre med fall og kort, utadrotert ben tenk fraktur før alt annet.
ST 7 Kneundersøkelse
Case
Mann, 24 år, fotballspiller. Vridningstraume mot høyre kne for 1 uke siden, hørte et «klikk», hovnet opp samme dag, gir nå etter («giving way»). Oppgave: Undersøk kneet med tanke på ligament-/meniskskade. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Gange + Inspeksjon
2
Palpasjon
2
Bevegelse
2
Ligamenttester
2
1
2
Menisk / patella
2
1
Avslutning
1
0 / 19
0 %
Sensorspørsmål
Hva er «den uhellige triade» (O'Donoghue)?
Samtidig skade på fremre korsbånd (ACL), mediale kollateralligament (MCL) og medial menisk klassisk ved valgus + rotasjonstraume (f.eks. takling i fotball).
Lachman vs fremre skuffetest hvorfor foretrekkes Lachman?
Lachman utføres i 20–30° fleksjon, er mer sensitiv for ACL-ruptur, mindre påvirket av hamstring-spasme og smerte enn fremre skuffetest (90° fleksjon). Bedømmes på endepunkt («soft/firm») og translasjon.
Hva tyder en rask vs langsom kneeffusjon på etter traume?
Rask hevelse (<2 t) = hemartros → ofte ACL-ruptur, patellaluksasjon, osteokondral fraktur eller perifer meniskskade. Langsom hevelse (over natten) = reaktiv effusjon, typisk meniskskade.
Hvilke kriterier brukes for å avgjøre om kneet trenger røntgen?
Ottawa Knee Rules: alder ≥55, isolert ømhet patella, ømhet caput fibula, kan ikke flektere 90°, eller kan ikke ta 4 steg (vektbære) umiddelbart og på legevakt → røntgen.
Traumemekanismen styrer testvalget: vridning/«pop»/rask hevelse → tenk ACL + menisk; valgusslag → MCL; hyperekstensjon/dashboard → PCL. Effusjon først (hemartros vs reaktiv), deretter systematisk: ekstensorapparat, kollateraler (0° og 30°), korsbånd (Lachman), menisk. Hos eldre uten traume tenk artrose; varm rød effusjon → artrosentese for å utelukke septisk artritt/krystaller. Husk: knesmerte hos barn/ungdom kan komme fra hoften (SCFE/Perthes) undersøk hoften.
ST 8 Fot- og ankelundersøkelse
Case
Mann, 30 år. Vred høyre ankel innover (inversjon) under løping i går, hovent og smertefullt lateralt, vanskelig å belaste. Oppgave: Undersøk ankel/fot med tanke på lateral ligamentskade; vurder fraktur. Tenk høyt.
Poengskjema undersøkelse
Forberedelse
1
1
Gange + stående (Look)
2
1
Palpasjon (systematisk Ottawa-relevant)
2
1
Bevegelse
2
Spesialtester
2
2
Nevrologi / avslutning
2
1
0 / 19
0 %
Sensorspørsmål
Hva er Ottawa Ankle Rules?
Røntgen av ankel ved smerte i malleolområdet OG enten ømhet over bakre kant/spiss av laterale eller mediale malleol, eller manglende evne til å ta 4 steg. Røntgen av fot ved midtfotsmerte OG ømhet over base 5. metatars eller os naviculare, eller manglende vektbæring. Høy sensitivitet for fraktur → reduserer unødvendig røntgen.
Hvilket ligament skades hyppigst ved ankeldistorsjon?
ATFL (anterior talofibular ligament) ved inversjonstraume, deretter CFL. Fremre skuffetest tester ATFL, talar tilt tester CFL. Mediale (deltoid) skade og syndesmose («high ankle sprain») er sjeldnere men viktigere.
Hvordan oppdager du achillesseneruptur?
Positiv Thompson/Simmonds-test (kompresjon av leggen gir ingen plantarfleksjon når pasienten ligger på magen), palpabelt søkk i senen, svak/manglende aktiv plantarfleksjon, anamnese om «slag» mot leggen.
Hva er en Maisonneuve-fraktur?
Proksimal fibulafraktur kombinert med syndesmoseskade og mediale ankelskade (deltoidruptur eller mediale malleol). Derfor: palper alltid hele fibula opp til kneet ved ankelskade med medial ømhet.
Akutt lateral ankeldistorsjon uten fraktur håndtering?
PRICE/RICE: Protection, Rest (relativ), Ice, Compression, Elevation de første døgnene. Deretter funksjonell behandling: tidlig vektbæring og bevegelse fremfor gips, ev. ankelortose/teip, kort NSAID, og balanse-/proprioseptiv trening for å forebygge residiv (kronisk instabilitet). Henvis ved vedvarende instabilitet eller manglende bedring. (Bruk Ottawa for å avgjøre om røntgen trengs.)
Plantar fasciitt: ømhet mediale calcaneus, smerte ved første steg.
Pes planus/cavus, Mortons nevrom, gikt (podagra, MTP-1), diabetisk fot.
Klinisk tankegang
Først: er det fraktur? Anvend Ottawa-reglene før du tester ligamenter du vil ikke stresse en fraktur. Lokaliser ømhet systematisk (malleoler, 5. metatarsbase, naviculare, syndesmose, achilles). Skill ligamentskade (lateral, bløtdelsømhet, positive instabilitetstester) fra fraktur (beinømhet, deformitet) og seneruptur (Thompson). Palper hele fibula for å fange Maisonneuve. Bakfot-akse og fotbue forteller om kronisk patologi (plattfot, posterior tibialis-dysfunksjon). Avslutt med nevrovaskulær status peroneusnerven ligger utsatt ved fibulahodet.